Verdenscupen Alpint 2024/2025

Vinteren betyr en ny sesong med spennende vintersport. Alpint er selvsagt en av dem der vi hver helg kan forvente spennende dueller ned til minste hundredel for å skille utøverne.

Verdenscupen i Alpint har blitt arrangert årlig av FIS siden 1966/67. Verdenscupen består av ca. 40 renn, både for herrer og kvinner. Rennene fordeles utover vintersesongen som normalt går fra slutten av oktober til mars.

Verdenscupen er for øvrig inndelt i fire eller fem enkeltdisipliner, pluss sammenlagtcupen. Disiplinene det konkurreres i er Slalåm, Storslalåm, Super-G, Utfor og iblant også i alpin Kombinasjon og Paralellstorslalåm.

Se også: Odds på Verdenscupen Alpint!

Norge har sterke tradisjoner når det kommer til alpint

Historien til Norge er meget sterk med mange kjente profiler. Listen er uendelig, men navn som Kjetil Andre Aamodt, Lasse Kjus, Aksel Lund Svindal, Kjetil Jansrud, Finn Christian Jagge, Atle Skårdal, Henrik Kristoffersen, Aleksander Aamodt Kilde, Ragnhild Mowinckel, Andrine Flemmen og Astrid Lødemel for å nevne noen er sikkert navn som klinger godt i ørene til norske alpinfans.

Navnene ovenfor er altså et utvalg av våre mest kjente alpinister. Utøvere som har gitt norske seere og fans timevis med spenning foran TV-skjermen eller som tilskuer i alpinbakken. Vi har sterke tradisjoner både fra store mesterskap som VM og OL, men også fra verdenscupen eller de ulike distansecupene som finnes i alpint.

Stor spenning rundt et mulig comeback for Aamodt Kilde

Vår største alpinstjerne, Aleksander Aamodt Kilde skadet seg dessverre svært stygt i Wengen i januar i fjor. Han måtte blant annet operere skulderen. I juli måtte han gjennom en ny operasjon etter at det oppsto en infeksjon. Om ikke det var nok har han også pådratt seg nok en infeksjon under rehabiliteringsperioden.

Håper var selvsagt et comeback i starten av den kommende sesongen, men per nå råder usikkerheten rundt hva som er en realistisk målsetting i forhold til et comeback. Sesongstarten i slutten av oktober kommer uansett for tidlig, men VM i Saalbach (Østerrike) går av stabelen i februar neste år (4. – 16.). Det hadde vært utrolig moro å sett ham i bakken igjen før den tid.

Valgte å sette karrierestopp

Blant kvinnene valgte Ragnhild Mowinckel å avslutte karrieren. En stor karriere som blant annet inneholdt to OL-sølv fra 2018 (Storslalåm og Utfor). Hun vant også to VM-bronser (2019, Kombinasjon og 2023, Storslalåm. Hun vant til sammen fire verdenscupseire og ble på sitt beste nummer fire sammenlagt i verdenscupen.

Med fraværet av Mowinckel, og i verste fall Aamodt Kilde, må Norge i stedet stole på at gutta i de tekniske øvelsene med Henrik Kristoffersen i spissen gir oss mye å juble for i den kommende sesongen. Mer om norske utøvere og forhåpninger i «undersaken» vår om den alpine verdenscupen.

De ulike øvelsene

I alpint har man flere øvelser. Slalåm og Storslalåm regnes som tekniske øvelser, mens Super-G og Utfor inngår blant fartsøvelsene. Som regel er utøvere spesialiserte i forhold til enten tekniske øvelser eller fartsøvelsene, mens et fåtall av utøvere har en mer allsidig tilnærming og mestrer samtlige av øvelsene. Kjetil Andre Aamodt er et perfekt eksempel på en slik utøver.

Slalåm er den mest tekniske øvelsen med kortere svinger og flere porter. Utøverne må rett og slett ha en trangere, og mer direkte linje. I Slalåm kjører man for øvrig to omganger der tidene fra begge omgangene slås sammen.

De 30 beste går videre til andre omgang hvor nummer 30 etter første omgang får fordelen av å starte først i andre omgang. Dette for at det skal bli mest mulig rettferdig for utøverne (løypa blir veldig oppkjørt etter hvert, og det er alltid en fordel å kjøre tidligst mulig).

I Storslalåm kan man holde større fart enn i slalåm. Enkelt forklart fordi løypen inneholder færre porter som i tillegg er satt med større avstand mellom portene. Det igjen medfører at man må svinge langt færre ganger enn i slalåm.

Også i Storslalåm kjører man to omganger der tidene fra begge omganger slås sammen, og der de 30 beste går til finaleomgangen. Som i Slalåm snur de på listen slik at nummer 30 etter første omgang får fordelen av å starte først i andre omgang, mens utøveren som leder etter første omgang starter til slutt i finaleomgangen.

Super-G er en forlengelse av Storslalåm (kalles ofte superstorslalåm). Super-G kombinerer hastigheten fra Utfor og med mere presise storslalåmlignende svinger. Løypa er kortere enn i Utfor, men samtidig lenger enn Storslalåm. Super-G inneholder høyhastighetssvinger, hopp og glistrekk(er). I Super-G kjører man for øvrig kun en omgang.

Utfor har de lengste løypene, størst høydeforskjell og høyeste hastighet. Utfor inkluderer utfordrende svinger, hopp og glistrekker. Høydeforskjellene varierer ofte fra 450-1100 meter. I Utfor kjører man også kun en omgang.

Verdenscupen(e)

Disiplinene det konkurreres i er altså Slalåm, Storslalåm, Super-G og Utfor. Og enkelte ganger også i kombinasjon og paralellstorslalåm. Det må avholdes minst to øvelser i disiplinen for at det kan tildeles seier i en disiplincup.

Det aller gjeveste er selvsagt å vinne den totale verdenscupen, men det er også stor prestisje i å ta hjem de ulike distansecupene.

Noen milepæler fra Alpin-historien

• Første til å vinne 10 renn i én disiplin: Jean-Noël Augert (slalåm)
• Første til å vinne 20 renn i én disiplin: Franz Klammer (utfor)
• Første til å vinne 10 renn i to disipliner: Ingemar Stenmark (storslalåm og slalåm)
• Første til å vinne 20 renn i to disipliner: Ingemar Stenmark (storslalåm og slalåm)
• Første til å vinne 30 renn i to disipliner: Ingemar Stenmark (storslalåm og slalåm)
• Første til å vinne 40 renn i to disipliner: Ingemar Stenmark (storslalåm og slalåm)
• Første til å vinne 10 renn i tre disipliner: Pirmin Zurbriggen (utfor, super-G, og kombinasjon)
• Første til å vinne 5 renn i fire disipliner: Marc Girardelli (super-G, storslalåm, slalåm, og kombinasjon)
• Første til å vinne 5 renn i alle disipliner: Bode Miller