Players championship står for tur på PGA-touren denne uka. En turnering der stort sett alle de beste er med. Viktor Hovland er en av favorittene, så gjenstår det å se om han finner tilbake til sitt beste spill etter noen dårlige dager sist helg. Tilsynelatende litt mentalt utslitt, og kanskje burde han tatt en pause før denne turneringen som er av de aller største.

Statistisk sett er det ikke noen spesielle typer egenskaper blant spillerne som utmerker seg over alle år. Det nærmeste man kommer er utslagene og evnen til å gjøre birdier og eagler, men selv disse to tingene finnes det mange baner som dette er enda mer verdt. Spillerne som har vunnet de siste årene er også svært forskjellige typer.

Jeg har sett meg ut Harris English denne uka blant spillerne med litt høy odds. Jeg tror man må være litt vinnertype for å nå helt opp, og English har tre seire på touren, den siste så sent som rett på nyåret da han vant Sentry Tournament of Champions.

Sist helg ble det en helt grei 26. plass i Arnold Palmer Invitational, hvor det særlig siste dag var svært tøffe greener og en del vind å hanskes med. English avsluttet i hvert fall med to birdier på de siste tre hullene, en skikkelig lang putt på det vanskelige 18. hullet.

Sånn alt i alt er det nok nærspillet og puttingen som er hans beste egenskap, men han driver også ganske presist. Nærspillet er vanligvis helt essensielt på litt vanskelige baner. Så langt tyder værmeldingen på fine spilleforhold i hvert fall de tre første dagene, men kanskje noe mer vind på finaledagen.

Historisk sett har Harris English lite å vise til, med et viktig unntak. I den offisielle statistikken står han med seks missede cuter på rad på TPC Sawgrass, som banen i Ponte Vedra i Florida heter. Før det en 33. og en 64. plass. Men i fjor, da spillet ble avblåst etter dag 1 på grunn av koronautbruddet, lå han på delt andreplass sju under par, to slag bak leder Hideki Matsuyama.

Så kan man i den forbindelse drodle litt rundt om det kan ha sammenheng med at turneringen i fjor for første gang ble spilt i mars, etter at den i alle år har stått på kalenderen i mai. Disse to månedene gjør jo banen vitterlig litt annerledes. Men det er ikke noe bevis, bare et argument som passer godt til resten av analysen.

111 som man kan få hos Unibet virker jo litt mye på en spiller som åpenbart har kvalitetene og også har vist evnen til å lukke igjen sekken når han har hatt muligheten. I hvert fall tre ganger. I tillegg har han ganske mange gode plasseringer ved siden av.

2021: 1 seier og 4 andre topp 10-plasseringer (12 turneringer)
2020: 2., 3. og 4 andre topp 10-plasseringer (20 turneringer)
2019: Ingen topp 10-plasseringer (28 turneringer)
2018: 2 topp 10-plasseringer (31 turneringer)
2017: 2 topp 10-plasseringer (27 turneringer)
2016: 2., 3. og en topp ti-plassering til (27 turneringer)
2015: 2., 3. og en topp ti-plassering til (29 turneringer)
2014: 1 seier og 6 andre topp 10-plasseringer (28 turneringer)
2013: 1 seier og 3 andre topp 10-plasseringer (26 turneringer)
2012: 3 topp 10-plasseringer (27 turneringer)

Totalt blir det 255 turneringer med tre seire og 35 topp ti-plasseringer.

Så prøver en unit vinner og tre units på topp ti til ti ganger pengene. På exchangemarkedet hos Betfair fås han i øyeblikket til 130 i vinnerodds.

Kristobal
svar
0 Liker
0 Liker ikke

0 svar