Eliteserien: Tabell, Kamper, Resultater & Terminliste
Det nærmer seg en ny sesong i norsk toppfotball, og Eliteserien er naturligvis det som tiltrekker seg størst interesse. Siden oppstarten i 1937 har vår øverste divisjon vært arena for mange uforglemmelige og ikke minst minneverdige øyeblikk.
Eliteserien består av 16 lag og det blir som regel spenning og drama både i topp og bunn. Det største er selvsagt å vinne gullet, men for en del lag kan det å kvalifisere seg for en av europacupene være en vel så stor bragd. Ikke minst får man ofte et bunndrama der flere lag utkjemper en heroisk kamp for å berge plassen i Eliteserien.
Se også:
Eliteserien 2025 Tabell
Supportere og publikumsinteresse
Uansett hvilken «kamp» et lag utkjemper så er støtte fra fansen ekstremt viktig. Eliteserien er ingen unntak og mange av lagene har en lidenskapelig supportergruppe i ryggen.
Klubber som Rosenborg, Brann og Lillestrøm er kjent for sine trofaste supportere som ofte kan ses på som en 12 mann og en stor, ekstra støtte i kampen om tre poeng.
Som i de fleste land varierer det mye blant stadionkapasiteten i de ulike lagene. De største klubbene kan trekke mellom 10.000 og 20.000 tilskuere per kamp, mens noen av de mindre klubbene må nøye seg med færre enn 5000 tilskuere i ryggen. Faktorer som påvirker dette er selvsagt størrelsen på byen, fotballkulturen og den generelle interessen.
Store rivaliseringer i Eliteserien
Rivaliseringer preger også ligaen. Norge er et lite land og derbyoppgjørene er mange. Dette øker spenningen og gir ofte et ekstra krydder til oppgjørene. Vi har listet en del av dem her:
- Rosenborg – Molde («Slaget om Trøndelag»)
- Brann – Viking (Vestlandsderby)
- Sarpsborg 08 – Fredrikstad (Østfold-derby)
- Tromsø – Bodø/Glimt (Slaget om Nord-Norge)
- Haugesund – Viking (Rogalandsderby)
Derbyet med mest oppmerksomhet er nok oppgjørene mellom Lillestrøm og Vålerenga (supporterne regelrett hater hverandre), men dessverre rykket LSK ned i fjor. Det samme gjorde Mjøndalen slik at vi også går glipp av derbyoppgjørene mellom Mjøndalen og Strømsgodset («Ælv Classico») i den kommende sesongen.
I norsk målestokk har vi altså mange derby-oppgjør og for supporterne er dette ofte prikken over I-en. Det å slå «naboen» er noe blodfansen kan leve lenge på.
Eliteserien Vinnere
Her får du en oversikt over vinnerne av den beste norske fotballigaen siden oppstarten i 1937.
Sesong | Gull | Sølv | Bronse |
---|---|---|---|
Eliteserien | |||
2024 | Bodø/Glimt | Brann | Viking |
2023 | Bodø/Glimt | Brann | Tromsø |
2022 | Molde | Bodø/Glimt | Rosenborg |
2021 | Bodø/Glimt | Molde | Viking |
2020 | Bodø/Glimt | Molde | Vålerenga |
2019 | Molde | Bodø/Glimt | Rosenborg |
2018 | Rosenborg | Molde | Brann |
2017 | Rosenborg | Molde | Sarpsborg 08 |
Tippeligaen | |||
2016 | Rosenborg | Brann | Odd |
2015 | Rosenborg | Strømsgodset | Stabæk |
2014 | Molde | Rosenborg | Odd |
2013 | Strømsgodset | Rosenborg | Haugesund |
2012 | Molde | Strømsgodset | Rosenborg |
2011 | Molde | Tromsø | Rosenborg |
2010 | Rosenborg | Vålerenga | Tromsø |
2009 | Rosenborg | Molde | Stabæk |
2008 | Stabæk | Fredrikstad | Tromsø |
2007 | Brann | Stabæk | Viking |
2006 | Rosenborg | Brann | Vålerenga |
2005 | Vålerenga | Start | Lyn |
2004 | Rosenborg | Vålerenga | Brann |
2003 | Rosenborg | Bodø/Glimt | Stabæk |
2002 | Rosenborg | Molde | Lyn |
2001 | Rosenborg | Lillestrøm | Viking |
2000 | Rosenborg | Brann | Viking |
1999 | Rosenborg | Molde | Brann |
1998 | Rosenborg | Molde | Stabæk |
1997 | Rosenborg | Brann | Strømsgodset |
1996 | Rosenborg | Lillestrøm | Viking |
1995 | Rosenborg | Molde | Bodø/Glimt |
1994 | Rosenborg | Lillestrøm | Viking |
1993 | Rosenborg | Bodø/Glimt | Lillestrøm |
1992 | Rosenborg | Kongsvinger | Start |
1991 | Viking | Rosenborg | Start |
1990 | Rosenborg | Tromsø | Molde |
1. divisjon | |||
1989 | Lillestrøm | Rosenborg | Tromsø |
1988 | Rosenborg | Lillestrøm | Molde |
1987 | Moss | Molde | Kongsvinger |
1986 | Lillestrøm | Mjøndalen | Kongsvinger |
1985 | Rosenborg | Lillestrøm | Vålerenga |
1984 | Vålerenga | Viking | Start |
1983 | Vålerenga | Lillestrøm | Start |
1982 | Viking | Bryne | Lillestrøm |
1981 | Vålerenga | Viking | Rosenborg |
1980 | Start | Bryne | Lillestrøm |
1979 | Viking | Moss | Start |
1978 | Start | Lillestrøm | Viking |
1977 | Lillestrøm | Bodø/Glimt | Molde |
1976 | Lillestrøm | Mjøndalen | Brann |
1975 | Viking | Brann | Start |
1974 | Viking | Molde | Vålerenga |
1973 | Viking | Rosenborg | Start |
1972 | Viking | Fredrikstad | Strømsgodset |
1971 | Rosenborg | Lyn | Viking |
1970 | Strømsgodset | Rosenborg | Ham-Kam |
1969 | Rosenborg | Fredrikstad | Strømsgodset |
1968 | Lyn | Rosenborg | Viking |
1967 | Rosenborg | Skeid | Lyn |
1966 | Skeid | Fredrikstad | Lyn |
1965 | Vålerenga | Lyn | Sarpsborg |
1964 | Lyn | Fredrikstad | Sarpsborg |
1963 | Brann | Lyn | Skeid |
Hovedserien | |||
1961/1962 | Brann | Steinkjer | Fredrikstad |
1960/1961 | Fredrikstad | Eik | Vålerenga |
1959/1960 | Fredrikstad | Lillestrøm | Eik |
1958/1959 | Lillestrøm | Fredrikstad | |
1957/1958 | Viking | Skeid | |
1956/1957 | Fredrikstad | Odd | |
1955/1956 | Larvik Turn | Fredrikstad | |
1954/1955 | Larvik Turn | Fredrikstad | |
1953/1954 | Fredrikstad | Skeid | |
1952/1953 | Larvik Turn | Skeid | |
1951/1952 | Fredrikstad | Brann | |
1950/1951 | Fredrikstad | Odd | |
1949/1950 | Fram Larvik | Fredrikstad | |
1948/1949 | Fredrikstad | Vålerenga | |
Norgesserien | |||
1947/1948 | Fredig | Sparta | |
1938/1939 | Fredrikstad | Skeid | |
1937/1938 | Fredrikstad | Lyn |
Opprykk og nedrykk
Eliteserien har et system med opp- og nedrykk som sikrer dynamikk og spenning gjennom en hel sesong. De to nederste lagene på tabellen rykker direkte ned til OBOS-ligaen (nivå to i norsk fotball), mens laget som ender på 14. plass må spille kvalifisering mot et av de beste lagene fra OBOS-ligaen.
Kvalifiseringen til Eliteserien spilles i løpet av november og desember. Lag nummer 3, 4, 5 og 6 fra OBOS-ligaen spiller om å få møte laget som blir nummer 14 i årets Eliteserie i et avsluttende dobbeltoppgjør om retten til å spille på øverste nivå den neste sesongen.
Europeiske plasser: Økt antall takket være Glimt og Molde!
Eliteserien har normalt tre plasser i europeiske turneringer:
- Seriemesteren får plass i kvalifiseringen til Champions League.
- Sølv- og bronsevinneren får plass i kvalifiseringen til Europa Conference League.
- Norgesmesterne i cupen kan også få plass i europeisk kvalifisering, noe som ofte åpner en ekstra plass i Eliteserien hvis cupvinneren allerede er kvalifisert gjennom ligaen.
Takket være den gode innsatsen til både Bodø/Glimt og Molde i Europa i fjor er Norge sikret topp 15 på UEFA-rankingen. Det medfører at vi øker vår kvote fra fire til fem lag når den internasjonale sesongen starter høsten 2025.
Per januar 2025 ligger Norge på 14. plass på UEFAs landskoeffisientrangering. Dette innebærer at for sesongen 2026–27 vil Norge ha følgende fordeling av plasser i europeiske turneringer:
- UEFA Champions League: Ett lag går direkte til playoff-runden, mens ett lag starter i andre kvalifiseringsrunde.
- UEFA Europa League: Cupvinneren går inn i tredje kvalifiseringsrunde.
- UEFA Europa Conference League: To lag starter i andre kvalifiseringsrunde.
Dette er en forbedring sammenlignet med 15. plass, hvor begge lagene i Champions League starter i andre kvalifiseringsrunde. Den direkte playoff-plassen gir en bedre mulighet for norsk deltakelse i gruppespillet i Champions League. For å opprettholde eller forbedre denne posisjonen er det viktig at norske klubber fortsetter å prestere godt i europeiske turneringer, da koeffisientene beregnes basert på klubbenes resultater over en femårsperiode.
Her gjelder det altså å ha tunga rett i munnen, men samtidig viser det hvor viktig det er at norske klubber henger med og presterer godt også ute i Europa.
Varierende «suksess» i Europa
Norske lag har hatt varierende suksess i Europa. Rosenborg gjorde seg spesielt bemerket med flere gruppespill i Champions League på 90- og 2000-tallet der de slo giganter som Real Madrid, AC Milan og Borussia Dortmund for å nevne noen. De siste årene har Bodø/Glimt imponert i Europa Conference League med sterke resultater mot større klubber som Roma, Celtic og Porto m.fl.
Prestasjonene til Bodø/Glimt har sikret dem enorme inntekter, noe som setter dem i posisjon til å velge fra øverste hylle på spillermarkedet her hjemme. Motsatt gir det utfordringer for nærmeste rivaler når de skal prøve å holde tritt med bodøværingene.
Store forskjeller i klubbøkonomiene
Det er nemlig store økonomiske forskjeller mellom klubbene i Eliteserien. Bodø/Glimt og Molde har i de senere årene hatt de høyeste budsjettene, mye takket være spillersalg og gode prestasjoner i Europa.
Bodø/Glimt har alene tjent over 500 millioner kroner på spillersalg og europacupdeltakelse siden 2020, noe som har gitt dem en unik posisjon i norsk fotball. Molde har også en solid økonomisk plattform og har vært blant de mest stabile klubbene når det kommer til investeringer i spillere og infrastruktur.
Dette gir dem et stort konkurransefortrinn når det kommer til å hente nye spillere. Mindre klubber som Sandefjord og KFUM Oslo har betraktelig lavere budsjetter og må ofte satse på egenutviklede spillere og langt rimelige signeringer.
Profilerte spillere og talenter
Gjennom årene har Eliteserien fostret mange store fotballspillere som har tatt spranget videre til større ligaer. Spillere som Erling Braut Haaland, Martin Ødegaard, Ole Gunnar Solskjær, John Carew, Tore Andre Flo, Steffen Iversen og Morten Gamst Pedersen er bare et fåtall av gode, norske spillere som alle startet sine karrierer i Norge før de tok steget ut i verden.
De seneste årene har også nye stortalenter som Oscar Bobb og Antonio Nusa blitt hentet av større europeiske klubber (Leipzig og Manchester City), etter å ha utviklet seg i norsk fotball.
Ligaen er fortsatt en viktig utviklingsarena for unge talenter som ønsker å vise seg fram for internasjonale klubber. Også utenlandske spillere, både fra Skandinavia og afrikanske nasjoner, bruker Eliteserien som et viktig utstillingsvindu og som et mulig springbrett til større klubber ute i Europa.
Gode på talentutvikling
Rosenborg har tradisjonelt vært en av de beste talentfabrikkene i norsk fotball, men de siste årene har Bodø/Glimt og Molde vist seg som svært dyktige på spillerutvikling. I tillegg har klubber som Vålerenga, Odd og Tromsø hatt akademier som har produsert flere toppspillere.
Hvordan sesongen er bygget opp
Eliteserien spilles fra april til november, med en sommerpause midtveis. Hver klubb spiller 30 kamper: – én hjemme og én borte mot hvert av de 15 andre lagene. Dette fungerer veldig godt i forhold til norsk klima og for å skape en mest mulig intens sesong.
Sommeren består også av et overgangsvindu hvor klubbene kan forsterke troppen. Dette kan være gull verdt både for toppklubber og lag som kjemper i bunnen av tabellen, selvsagt for å hente inn forsterkninger til innspurten av sesongen.
Hva med fremtiden til Eliteserien?
Mens enkelte klubber dominerer, er Eliteserien likevel kjent for sin uforutsigbarhet. Mindre lag har overrasket ved å ta medaljer eller kvalifisere seg til Europa. For eksempel var Tromsø nære ved å ta sølv i 2023, mens Brann nylig tok et imponerende sølv i sin første sesong etter opprykket.
Eliteserien fortsetter hele tiden å utvikle seg. Selv om ligaen ikke kan konkurrere økonomisk med de største europeiske ligaene, så tilbyr den likevel god underholdning, dramatikk og et springbrett for norske og internasjonale talenter.
Fremtiden til norsk fotball ser lys ut. Etter gullalderen på 90-tallet har vi ligget i dvale, men nå merker vi igjen økende interesse fra utenlandske klubber som jakter både norske spillere og trenere.