Fotballspillere i topp 5 ligaer: Norge langt bak Sverige og Danmark

I forhold til Danmark og Sverige har Norge et fåtall spillere i de store fotballigaene. OddsNet ser nærmere på mulige årsaker til at vi nå er på etterskudd i forhold til våre naboland der spesielt Danmark dominerer.

Erling Braut Haaland og Martin Ødegård briljerer for to av verdens beste lag i henholdsvis Manchester City og Arsenal. Alexander Sørloth kjempet om toppscorer-tittelen i La Liga i fjor og gikk i sommer til storklubben Atletico Madrid.

Vi har supertalenter som Oscar Bobb (Manchester City) som lå an til en plass i førsteelleveren fra sesongstart (ble skadet like i forkant) og Antonio Nusa (Leipzig). Likevel opplever vi et solid tomrom bak våre aller største stjerner.

Spesielt Danmark nyter stor suksess på fotballfronten og har et tosifret antall utenlandsproffer i tre av de største ligaene. Hvorfor er det slik? Vi tror stikkord nr.1 er individuelle ferdigheter. Der må vi sårt innse at danskene, på generelt grunnlag, er både ett og to hestehoder foran oss.

Fotballspillere i de største ligaene per i dag

Her kan du se en oversikt over hvor mange fotballspillere som Norge, Sverige og Danmark har i de 5 beste ligaene i verden. Man ser tydelig at Norge ligger langt bak Sverige og spesielt Danmark.

Data fra 9. september 2024.

Starten på eventyret

NRK sendte sin første tippekamp mellom Wolverhampton og Sunderland i 1969. Siden den gang har engelsk fotball alltid hatt en spesiell plass i norske fotballhjerter, både blant fansen i sofakroken eller blant de aktive spillerne fra veldig ung alder.

Historisk sett er det også i England vi har hatt flest utenlandsproffer, noe som gjør at vi først og fremst fokuserer på Premier League i denne artikkelen.

Gunnar Halle var den første nordmannen som debuterte i Premier League. Han spilte den aller første kampen i den første sesongen (1992). Siden har 76 nordmenn spilt, eller spiller, i ligaen. Med det er Norge på 11. plass på listen over land utenfor Storbritannia med flest Premier League-spillere.

Norge satte sitt preg på Premier League

Ser man på 90-tallet hadde Norge en haug med spillere i Premier League. I løpet av dette tiåret fikk hele 39 norske spillere sin debut i Premier League, og dette omtales ofte som gullalderen til Norge. Vi var rett og slett et av de første landene de engelske klubbene så mot når laget skulle forsterkes med utenlandske spillere.

Gode forbilder!

Et av hovedargumentene for å hente nordmenn var den billige prisen. Men den norske treningskulturen, de gode holdningene, innstillingen, seriøsiteten og lojaliteten er også stikkord som ga norske spillere et usedvanlig godt rykte den gangen. Norske spillere var rett og slett en drøm å forholde seg til for managere som var vant til festing og lite treningsvilje blant mange spillere, spesielt gjennom 80-tallet.

Andre positive grunner bak storhetstiden på 90-tallet

En annen viktig faktor bak den norske suksessen den gangen var nok prestasjonene til det norske landslaget. Mange har kanskje glemt det, men Norge var gjennom flere år helt i toppen av FIFA-rankingen og på det høyeste var vi faktisk nr.2, bak Brasil. Mellom 1992 og 1998 tapte ikke Norge en eneste landskamp på Ullevål, vi var i to VM-sluttspill og slo gigantiske fotballnasjoner som Brasil, England og Nederland for å nevne noen.

Det er klart at dette medførte et ekstra blikkfang mot Norge, noe som gjorde det enklere å eksportere spillere. Nå har vi rett og slett ikke et like spennende marked lenger. Selv om statusen til Erling Braut Haaland og Martin Ødegård burde kunne medvirke positivt.

Gullalderen som forsvant

Landslaget har ikke vært i et sluttspill siden EM i 2000, norske klubblag gjør det ikke like bra som i storhetstiden til Rosenborg, også det på 90-tallet og starten av 2000-tallet (var nærmest fast inventar i Champions League). Det er klart at det er faktorer som får negative ringvirkninger, MEN den viktigste grunnen er nok først og fremst markedet nå kontra den gangen.

Ved oppstarten av Premier League i 1992 var kun 11 spillere ikke-engelske. Nå er antallet flere hundre. Den norske nedturen startet på en måte når man åpnet opp for mange flere marked, ikke minst da de afrikanske spillerne gjorde sitt inntog. Når det nå er åpnet opp for marked fra hele verden, får man plutselig kjøpt relativt billig fra andre, ganske store ligaer.

Når man åpnet for et større marked falt dessuten norske spillere på individuelle ferdigheter. Spesielt på midtbane- og spissplass fikk man plutselig tilgang på ekstreme individuelle ferdigheter som gikk langt utenpå norske spillere. Et stikkord, tidligere uttalt av Lars Tjærnås, er noe vi stiller oss 100% bak;

«Moralen blir at hvis vi skal eksportere spillere slik som før, må vi utvikle ferdigheter i veldig ung alder».

Spillerutvikling

På lengre sikt må vi rett og slett jobbe knallhardt med spillerutvikling. Markedet er i dag helt annerledes enn det var på 90-tallet, så man må rett og slett se på nåværende status og hvilke faktorer man kan forbedre. Fremfor å drømme seg tilbake til storhetstiden. Danmark har alltid hatt fremragende tekniske spillere, noe som ofte gir et fortrinn i den store konkurransen internasjonalt.

Bare tanken på at fem nordmenn har spilt for en storklubb som Manchester United siden 90-tallet føles ganske uvirkelig. Hvem husker ikke vinnermålet til Ole Gunnar Solskjær fra Champions League-finalen mot Bayern Munchen i 1999? Der også Ronny Johnsen var en sentral brikke og der også Henning Berg trolig hadde vært i førsteelleveren uten sin skade.

Eller John Arne Riise som var sentral i Liverpool-laget da de sto for den sensasjonelle snuoperasjonen mot AC Milan og vant Champions League i 2005.

Listen over norske høydepunkter er lang. Selv om vi har en av verdens beste spisser i Erling Braut Haaland som setter rekord på rekord og som vant Champions League med Manchester City. Eller Martin Ødegaard som briljerer og er kaptein for Arsenal, så skulle vi gjerne sett at Norge eksporterer et større antall spillere til de store ligaene igjen.

Norge må markere seg på flere hold

La oss håpe at Norge endelig når et stort mesterskap igjen slik at våre største stjerner får vise seg frem også på landslagsnivå. Der flere får øynene opp for at lille Norge faktisk får frem gode spillere på aller ypperste nivå.

I den anledning håper vi dessuten at Bodø/Glimt fortsetter sin fremgang i Europa og etter hvert kan nå nivået til Rosenborg ute i Europa. At klubbene bak Glimt, som Brann, Molde og Viking m.fl. tar store steg og kanskje begynner å markere seg, enten det er i Europa League eller Conference League.

Man sier at alle monner drar og det skal bli spennende å se en lignende statistikk over utenlandsproffer om, la oss si 5-10 år. Per nå må vi ærlig innrømme at våre skandinaviske naboer er et hestehode foran oss.

Så får vi heller trøste oss med våre aller største stjerner med Erling Braut Haaland i spissen. Hvem vet, kanskje slår han alle målrekordene til både Christiano Ronaldo og Lionel Messi.