Outcome Bias: Resultatbaserte skjevheter i oddsspill

Vi har allerede sett på noen typer av mentale feller som kognitive skjevheter utgjør, og så langt har vi dekket optimistiske skjevheter, selvbekreftende skjevheter og etterpåklokskap. I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på resultatbaserte skjevheter.

Hva er Outcome Bias?

Selv om resultatbaserte skjevheter i oddsspill kan ligne på etterpåklokskapens skjevhet, er det to forskjellige begreper. Sistnevnte er en skjevhet som innebærer en tendens til å overvurdere sin egen evne til å forutse et utfall eller resultat som ikke kunne ha blitt forutsett med 100 % sikkerhet før hendelsen fant sted, mens resultatbaserte skjevheter er en tendens hos mennesker til å bedømme en hel hendelse, utelukkende ut fra utfall eller resultater.

Etterpåklokskapens skjevhet vil resultere i en overforenkling av årsak og virkning, fordi det riktige valget eller de riktige beslutningene fremstår som åpenbare etter at utfallet er kjent.

I enkleste forstand er resultatbaserte skjevheter slik at hvis et fotballag tapte, presterte de dårlig, men hvis de vant, var prestasjonen tilfredsstillende. Dette er fordi vi utelukkende bedømmer ut fra tidligere resultater, og velger å overse hva som lå bak resultatene.

Det handler jo ikke bare om utfall og resultater og denne skjevheten kan føre til en falsk følelse av selvtillit hvis en oddsspiller sin avgjørelse resulterte i at han vant, selv om den var basert på feilaktig resonnement eller ufullstendig informasjon. Omvendt, hvis en oddsspiller tapte, kan man feilaktig anta at avgjørelsen var dårlig, selv om den var basert på god logikk og informasjon. Til syvende og sist kan resultatbaserte skjevheter føre til at oddsspillere tar irrasjonelle avgjørelser og ikke lærer av sine feil.

Resultatbaserte skjevheter refererer seg altså til å vurdere spillbeslutninger utelukkende basert på tidligere resultater uavhengig av hva som faktisk skjedde underveis og ledet opp til resultatet. Hvis man tenker på at kognitive skjevheter generelt sett bare er snarveier som hjernen vår tar når den behandler hendelser, blir dette forståelig.

Noen dårlige beslutninger resulterer i suksess, mens mange gode beslutninger resulterer i fiasko. Men resultatet alene forteller ikke hele historien. I et oddsspill kan vi ta et eksempel med en favoritt man har satset på til odds 1.50, men den vant ikke, og derfor må det ha vært et dårlig spill. Problemet er at resultatbaserte skjevheter fullstendig ignorerer hvorfor noe skjedde.

Alt er basert på antagelser

Konseptet med spådommer om fremtiden er dekket i matematikken gjennom begrepet sannsynlighet, men sannsynlighetene er jo basert på antakelser. Resultatbaserte skjevheter antar at når to lag spiller mot hverandre, så vil resultatet eller utfallet av kampen gjenspeiles i hva som har skjedd før, og det vil si at fremtiden vil være lik fortiden.

Dette slår jo på en måte i hjel det vi skrev om optimisme, som generelt handler om at mennesker antar at fremtiden vil bli bedre enn fortiden, men fortiden er uansett den beste modellen vi har for hvordan fremtiden vil bli. Med den antakelsen er vi interessert i å kjenne fortiden som da vil si å samle inn data fra tidligere hendelser,  og det konseptet og området i matematikken som dekker dette kalles statistikk.

Dette området er svært populært og mye brukt, og disse områdene er i dag vanligvis knyttet til kunstig intelligens generelt, eller maskinlæring spesielt, med forskjellige typer av teknikker, og alt dette kan være veldig, veldig komplekst.

I stedet for bare å se på kamputfall i fortiden, kan man ta et skritt videre ved å inkludere xG, eller forventede mål som vi har skrevet om i artikkelen Expected Goals. xG er basert på kvantifiserte målsjanser i stedet for faktiske mål, og har vist seg å være bedre til å forutsi fremtidige sportslige resultater enn beregninger basert på tidligere kamputfall alene.

Fra tabellen for Premier League i England etter 24 spilte kamper for sesongen 2024-2025, ser vi at Nottingham Forest ligger på tredjeplass med 47 poeng mens Fulham ligger på niendeplass med 36 poeng, og dette er jo utelukkende basert på resultater tidligere i sesongen. Men dersom vi lager en tabell basert på xG vil vi finne at Forest kanskje ikke hadde fortjent mer enn 37 poeng, mens Fulham kanskje burde ha hatt 41 poeng, og det skaper jo en nyanse som kan være verdt å reflektere over.

Fulham har så langt muligens vært Premier League sitt største nesten-lag, og før bortekampen mot West Ham 14. januar var de ubeseiret i de åtte kampene forut for den, men seks av disse endte uavgjort og fire av dem på hjemmebane, deriblant mot bunnlagene Southampton og Ipswich. Gitt slik de spilte, burde de i en normal verden ha hatt fire poeng fra disse to kampene, men endte opp med to poeng.

Hvorfor ble resultatene slik?

Hvorfor ble kampene som de ble? Hvis faktorer som var helt uforutsigbare spilte en rolle, kan man i alle fall ikke dømme oddstipperen for ikke å ha forutsett dem, for ingen kan lese fremtiden. Hadde dommeren en dårlig dag og ble det en utvisning eller to i kampen, ble en eller flere viktige spillere skadet, bommet lag på straffespark eller var motstanderens keeper i det umulige hjørnet? Det er mange ting som påvirker utfallet, men hvordan kunne noen forutse alt?

Å gjennomgå en fotballkamp er det første steget mot å forstå hvorfor noe gikk som det gikk, men mange oddstippere tar seg ikke engang tid til å gjøre det. Når man effektivt gjennomgår en fotballkamp, vil man kjenne til faktorene som førte til resultatet. Og enda viktigere, man vil kunne finne ut om man burde ha vært i stand til å forutse dem. I så fall har man gjort en feil i analysen sin. Men det fine med fotball er at det alltid kommer en ny kamp, og at man derfor kan endre og utvikle prosessen sin.

Vurdering av en oddstipper sine prestasjoner

Når man skal vurdere en oddstipper, vet man som regel ikke nøyaktig hvordan analytikeren har kommet frem til sine konklusjoner. Så hvordan kan man bedømme dem på noe annet enn utfall eller resultater?

Nøkkelen ligger i å konsentrere seg om det langsiktige. Du kan ikke bedømme en analytikers prestasjoner på bakgrunn av en kamp, ei heller én dag, én måned, eller flere måneder for den saks skyld. En dårlig prestasjon kan skyldes ren varians, og man trenger et visst antall spill fra oddstipperen for å kunne gjøre en bedømmelse, kanskje 300, 400 eller 500? Trolig mer enn dette, men neppe mindre.

De store talls lov forteller oss at hvis vi gjennomfører et forsøk mange nok ganger, vil den relative frekvensen nærme seg den egentlige sannsynligheten, så det er viktig å ha et langsiktig perspektiv. Har analytikeren et pålitelig, genuint sett med resultater som viser at han eller hun har et forsprang på markedet? Hvis de har klart å ende i front på lang sikt, er det en ganske god indikator på at de har det!

Resultatbaserte skjevheter i livet

Vi lever nå i et samfunn som legger til grunn at alle beslutninger som fører til profitt, er «riktige». I hvert fall inntil det går galt…

Verdi for de aller fleste selskap måles ut fra profitt alene, og det er lite som måles ut fra metodikken og beslutningsprosessen som brukes for å oppnå profitt. Hvis noe gir gevinst, vil det bli ansett som «riktig», uavhengig av om det var smart, ansvarlig eller til og med bærekraftig. Slike «vinnere» blir belønnet med fortsatt jobb og bonuser, mens «tapere» blir ansett for å ha tatt dårlige valg.

Akkurat denne typen resultatbasert skjevhet er også alltid til stede i sportsspill. Oddsspillere har en tendens til å vurdere avgjørelser ut fra resultater alene, uten å ta hensyn til utvelgelsesprosessen som har blitt brukt.

Resultatbaserte skjevheter i sport

Sport er en resultatdrevet bransje som bare gir næring til dårlige spillavgjørelser, og fotball er nok det det beste eksempelet å bruke, for besettelsen av å vinne overgår ofte sunn fornuft i hele spillet.

Managere blir eksempelvis jevnlig dømt av klubbene sine basert på resultater, og ikke på prestasjoner. Her kan man forestille seg en hvilken som helst manager som er under kritikk etter en rekke tap på rad, og at det er krisetid i klubben. Det eneste som kan redde manageren er en seier, og her kan man også anta at laget dominerer den neste kampen, har over 30 avslutninger mot mål, treffer stolpen et par ganger, bommer på et straffespark og ser flere redninger fra motstanderens keeper. Etter 90+9 scorer de et fortjent ledermål, men det ble kontroversielt nok annullert av VAR, og kampen endte målløst etter en xG i deres favør på over 3.00.

Utfallet av kampen vil ofte avgjøre om manageren anses som skikket til jobben eller ikke, og i dette scenarioet ville manageren derfor fått sparken. Men på den andre siden, hvis laget hadde vunnet 3-0 som fortjent, ville styret nesten helt sikkert sett positivt på den nåværende situasjonen. De vil kanskje til og med se på manageren som å ha snudd en negativ trend. Uansett er det en tendens til at poengsummer dikterer store avgjørelser i fotball, uansett hvor irrasjonelt det virker.

Fotballens «vinn eller forsvinn»-kultur gjør det vanskeligere for oddsspillerne å tenke på slikt som sannsynlighet, potensial, flaks, eller noe annet i stedet for rene resultater, og det er en utfordring. Mål og seire betyr alt for følelsesladde fotballfans, og dette kan i stor grad hindre fornuftige vurderinger.

En manager kan bli lovpriset for å ha tatt et dristig formasjonsvalg dersom laget vinner, men han kan også bli diskreditert for å være naiv og arrogant dersom de taper. Dette er selvsagt feilplassert kreditt og kritikk, men mange sportsfans føler seg så følelsesmessig knyttet til klubben sin at dårlige vurderinger er så vanlig at man ikke tenker over det.

Hvis laget vant, var det riktig. Hvis laget tapte, var det feil, og dette er en farlig tankegang når den overføres fra sportsfans til oddstippere.

Unngå resultatbaserte skjevheter i sportsspill

Enkelt forklart er en kognitiv skjevhet en avvikende rasjonell vurdering. Det er en vane som hjernen utvikler, og som får oss til å bedømme ting på en ineffektiv måte. Resultatbaserte skjevheter gjør at vi ligger bakpå allerede før vi har fått tatt en titt på formtabellen.

Spillere må endre sitt perspektiv på hva et «godt» og «dårlig» spill egentlig er. Gode spill kan tape, og dårlige spill kan vinne. Resultatet i seg selv endrer ikke på om det var klokt eller uklokt å plassere innsatsen. Et godt spill er det som hadde oddsen i din favør og der du fant verdi.

Anta for eksempel at fair odds for at en underdog skal vinne en fotballkamp er 5.00. Én spiller aksepterer en odds på 4.00, mens en annen aksepterer en odds på 6.00. Hvis outsideren vinner, har begge spillerne lykkes, men bare én spiller lyktes med å finne verdi og det var den som spilte til 6.00. Det er slik en virkelig vellykket oddsspiller måler kvaliteten på spillene sine.

Faktisk er dette noe man kan slå seg til ro med like før en kamp begynner, og ikke tenke mer over selve kampen mens den pågår… for utfallet blir uansett som det blir.